Blogg

Kravstore studenter

Det er en ting som provoserer meg som studentpolitiker mer enn noe annet.

Det er påstanden om at norske studenter har god råd. Og av en eller annen merkelig grunn er det voksne, ferdigutdannede mennesker med jobb og inntekter over gjennomsnittet som klarer å fremsette denne påstanden. For eksempel på lederplass i Bergens Tidende 5. desember i år. Dette fikk min kollega i Landsstyret til Norsk Studentorganisasjon (NSO), Tine Øverseth Blomfeldt, til å skrive et lengre og godt begrunnet motinnlegg. Innlegget gjengis i sin helhet nedenfor:

"BTs leder 5.12 kritiserer norske studenters krav til neste års statsbudsjett. NSO prioriterer ikke mellom studiefinansiering, studentboliger og kvalitet i utdanningen. De beskyldes dermed for å være kravstore.

BT ser visst ikke sammenhengen mellom disse punktene når hun nonsjalant putter utdanningskvaliteten på topp. Det er klart at kvaliteten på utdanningen er en forutsetning for at utdanning i det hele tatt skal gi mening, men det samme er tid og mulighet til å studere. Det ser ikke ut til at BT, i likhet med så mange andre som selv har gjort seg ferdige med studenttilværelsen, har tatt seg tid til å se hele bildet.

Ifølge BT er dette uproblematisk at 6 av 10 studenter jobber ved siden av studiene. Arbeidsrelevans under studiene er nyttig. men hvilken arbeidsrelevans har jobben i kassen på Rimi? Jeg tviler på at kvaliteter arbeidsgiver ser etter hos sine fremtidige ansatte kan oppsummeres i setningen "pose?". I rapporten "Kompetanse 2020" trekker arbeidsgivere på Vestlandet frem samarbeidsevne, formidlingsevne, og evnen til å kunne tilegne seg ny kunnskap som de viktigste egenskapene hos ny arbeidskraft. BT må gjerne peke på hvor i en kassajobb disse kvalitetene styrkes. Min erfaring er at disse kvalitetene styrkes gjennom involvering i studentorganisasjoner og frivillig arbeid.

Mens 60 % arbeider, er 40 % av dagens studenter avhengig av støtte hjemmefra. Dette løfter spørsmålet: Hvilken gruppe tilbys høyere utdanning i velferdsstaten Norge? Ved nærmere ettersyn ser vi at 67 % av dagens studentmasse har foreldre med høyere utdanning. For BT er kanskje ikke dette et problem. Men for en norsk rødgrønn regjering bør varsellampene blinke!

Å sammenligne norske studenter med utenlandske studenter er et gammelt triks. Mer interessant synes jeg det er å sammenligne norske studenter med den øvrige befolkningen i deres eget land. Bare for å ta en titt på relativ fattigdom? kanskje også kostnaden ved sosial deltakelse? Statens institutt for forbruksforskning anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 6500 kr i måneden, faktisk rundt den summen studenter mottar. Det er bare det at denne summen ikke medregner utgifter til bolig. Dagens student ligger under fattigdomsgrensen, men blir også fattigere for hvert år. Fordi støtten fra Lånekassen ikke holder tritt med prisveksten ellers i samfunnet, rutter studenter i dag med tre fjerdeler av hva de gjorde på sytti-, åtti- og nittitallet.

For å sørge for reell lik rett til utdanning kan ingen av NSO sine tre statsbudsjettkrav prioriteres over hverandre. Vi trenger høyere studielån - nå, vi trenger billigere studentboliger - nå, samtidig er det kritisk at dette ikke skjer på bekostning av utdanningskvaliteten!

Ja, kanskje er vi kravstore, men det er søren meg på tide"

Av: Tine Øverseth Blomfeldt.

Kommentarer (Kommentar moderering er aktivert. Din kommentar vil ikke blir synlig før den har blitt godkjent.)