Verden blir større

Verden skal bli større dette året. Min verden, i alle fall. Jeg er rykket opp med roten og midlertidig plantet et annet sted, på en annen skole, i et annet land for å prøve å gro her, i ett år.

Jeg, som aldri har vært særlig glad i forandringer har nå søkt meg til en ekstrem forandring (ikke forvandling!) ved å forlate det kjente og kjære for ett år, og søke noe ukjent, ta for meg upløyd mark.

Å studere i USA har vært en drøm lenge, men jeg har funnet mange gode grunner til ikke å reise. Jeg har det jo veldig fint i Norge, hjemme og på MF. Her har jeg venner, aktiviteter, et sosialt liv, jobb, familie - jeg har alt jeg ønsker meg.

Hvorfor vil jeg reise likevel? Etter at jeg begynte å studere teologi har jeg merket at det er i brytningsperiodene jeg virkelig vokser. Når jeg har kjempa med det ondes problem, da jeg begynte å lese tekster på en ny - og hittil fremmed - måte, når jeg har måttet kaste meninger og overbevisninger på søppelhaugen fordi jeg har hørt bedre argumenter for andres syn. Nettopp i de periodene har jeg vokst mest.

De første ukene jeg studerte teologi, syntes jeg det var skummelt at troen min, meningene mine og synet mitt på Bibelen og bibelbruk kunne forandre seg. Men, etter noe uker satt jeg igjen med en helt annen opplevelse: teologistudiet er frigjørende.

Kritiske spørsmål applauderes, akademisk tenkning og metode er nyttig også for troens liv- og gjennom studiene har jeg ofte funnet meg selv i brytningsprosesser. Noe brytes ned, annet spirer. Og, jeg merket at brytningspunktene gjorde meg sterkere. Slitsomt mens det stod på (særlig da jeg prøvde å finne ut av det ondes problem, det anbefales ikke uten støtte fra noen som har tenkt lignende tanker tidligere, noe jeg heldigvis hadde), men først og fremst veldig sunt, og for meg har det opplevdes frigjørende.

Det er nettopp det å bli utfordret på nye ting, lære mer språk, reflektere mer over viktige spørsmål (men kanskje på en annen måte, siden jeg er på et annet sted), bli kjent med en annen kultur og andre mennesker, som er hovedmotivasjonen til å reise.

Derfor lar jeg meg for ett år rykke opp med roten, og prøver å plante meg på Luther Seminary i Minnesota. Det blir nok ikke bare lett, det tar tid å få venner, bli vant til språket og fagene - men jeg tror det kommer til å bli bra. Fordi jeg vet at lønnen man får for et år utenfor sin egen kontekst er uvurderlig.

Verden skal bli større dette året. Min verden i alle fall. Forhåpentligvis kommer jeg hjem med flere erfaringer og refleksjoner, mer kunnskap, flere venner og opplevelser. Kanskje jeg kan slå rot?